Harstadpakkens styringsgruppe har foreslått at man øker grunntaksten for bompenger fra 18 til 20 kroner per passering. Hele Harstadpakken skal være ferdig nedbetalt i 2036, og da er det forventet at man har økt grunntaksten til 24 kroner på grunn av den generelle prisøkningen. Men hvordan henger generell prisøkning sammen med økning av bompengeprisen?
Ved godkjenning av Stortingsproposisjon 204 S i 2021 ble det tilført 770 millioner ekstra til utbygging av Harstadpakken, til en total sum på 2610 millioner kroner. I proposisjonen brukes begrepet 2021-kroner. Kroneverdien er tidfestet til årstall på denne måten fordi man tar utgangspunkt i kostnadsnivået i samfunnet på daværende tidspunkt. Kostnadsnivået i samfunnet endrer over tid som enten inflasjon eller deflasjon. Inflasjon er det man er mest vant med i norsk sammenheng, der prisene øker over tid. I stortingsproposisjonen forutsettes det at prisnivået på bompengene justeres i samsvar med prisutviklingen i samfunnet ellers – og demed også at rammen justeres tilsvarende slik at man kan bygge det omfanget som er skissert..
I finansieringsplanen for Harstadpakken del to er det bompengene som utgjør den største delen av finansieringen, 1637 millioner av de totale 2610 millioner kroner.
Bompengene går til å betjene lån som tas opp løpende for å finansiere delprosjektene som bygges ut. Låneopptakene gjøres i samsvar med prosjektene, det vil si at man ikke tar ut hele lånebeløpet med en gang som en stor sum, men etter hvert som prosjektene har behov for finansiering. Dette er en viktig grunn til at det brukes begrepet 2021-kroner. For ettersom tiden går vil den generelle prisveksten i samfunnet øke, og man må derfor også regulere lånebeløpet i henhold til prisøkningen som har vært. Om ikke, får man mindre og mindre penger å bygge for som igjen vil bety at man ikke får bygget ut prosjektene som er planlagt. For eksempel vil 16 kroner i 2021 (daværende bompris) utgjøre 18,98 kroner i 2025 i følge Statistisk sentralbyrås historiske priskalkulator.
Harstadpakken er et porteføljestyrt prosjekt. I praksis betyr det at man må justere porteføljens omfang dersom kostnadene blir for høye (der er vi heldigvis ikke i del 2). Det er ikke anledning til å la porteføljen gå over rammen, da må heller antallet prosjekter som bygges ut reduseres i antall eller omfang. Av den grunn vil man etter hvert bygge ut prosjekter enkeltvis, og ikke samtidig, slik at man har kontroll på hele porteføljen.