Generell prisvekst og endringer i inntektsgrunnlaget gjør at det nå foreslås en justering av bomtaksten i Harstadpakken. Styringsgruppa foreslår å øke grunntaksten for enkeltpassering med to kroner fra 2026. Også etter justeringen vil takstnivået i Harstad ligge lavt sammenlignet med andre bypakker i Norge.
Harstadpakken er et veipakke-samarbeid mellom Harstad kommune, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune. For å sikre at prosjektene kan gjennomføres som planlagt, og for å unngå underfinansiering mot slutten av perioden, foreslår styringsgruppa nå en moderat justering av taksten.
– Dette er en nøktern og nødvendig justering. Harstadpakken har hatt lave bomtakster sammenlignet med andre bypakker i Norge, og også etter økningen vil nivået ligge betydelig lavere enn i de største byene, sier prosjektleder i Harstadpakken, Geir Hartz Jørgensen.
To kroner – to årsaker
Den foreslåtte økningen på to kroner fordeler seg likt på to forhold.
– Harstadpakken bygges jo ut over mange år. Gjennom disse årene vil det være en generell prisvekst i samfunnet som vi må ta hensyn til. Dette tilsvarer én krone i økning. I tillegg har innførte rabattordninger og en stadig økende elbilandel gjort at inntektsgrunnlaget er annerledes i dag enn da pakken startet opp. Dette tilsvarer én krone til, forklarer Hartz Jørgensen.
Uten disse justeringene vil Harstadpakken over tid få en betydelig underfinansiering.
– Dersom man ikke tar høyde for prisvekst, vil man i 2036 kunne sitte med rundt 270 millioner kroner i underfinansiering. Både Harstad kommune og Troms fylkeskommune har garantiansvar for beløpet, så dette er kostnader som uansett må dekkes inn, sier han.
Rabatter, timesregel og månedstak videreføres
Grunntaksten er prisen for en bompassering uten rabatter. Alle kjøretøy med bombrikke får 20 prosent rabatt. I tillegg gjelder rabatt for nullutslippskjøretøy, timesregel og månedstak.
Timesregelen innebærer at man etter første passering ikke betaler for nye passeringer i løpet av den neste timen. Med et månedstak på 60 passeringer vil bilister som når dette taket kunne passere gratis resten av måneden.
For de bilistene som når månedstaket vil man som elbilist få en endret betaling fra 604,8 kr til 672kr. For fossildrevet bil, er endringen fra 864 kr til 960 kr.
– Vi får mye for pengene
Ordfører i Harstad, Else Marie Stenhaug, peker på at Harstadpakken gir mye igjen for pengene.
– Harstadpakken er bygget etter et «godt nok»-prinsipp. Det har gitt mange gode løsninger som binder byen bedre sammen, både for bilister, kollektivtrafikk og myke trafikanter. Denne justeringen handler om å sikre at alle prosjekter blir gjennomført som planlagt, og at ikke enkelte deler av byen blir hengende etter, sier ordføreren.
Flere prosjekter på vei – ferdig i 2036
I 2025 så man både oppstart og ferdigstillelse av flere prosjekter utenfor Harstad sentrum. Troms fylkeskommune er byggherre for ny gang- og sykkelvei i Kilbotn, Harstad kommune har fullført fortau og oppgraderinger i Stalheimveien og Gamle ridevei, og prosjektering av gang- og sykkelvei mot Trondenes kirke er i gang. Statens vegvesen forbereder også oppgraderinger av flere kollektivholdeplasser i sentrum.
Harstadpakken er planlagt ferdig nedbetalt i 2036. Statens vegvesens analyser viser at grunntaksten da vil ligge på rundt 24 kroner per passering, basert på forventet prisutvikling og en elbilandel opp mot 80 prosent.
Disse prosjektene pågår nå:
- Kilbotnveien: Det bygges gang- og sykkelvei langs Kilbotnveien
Disse prosjektene står for tur:
- Sentrum – oppgradering av kollektivstopp i sentrum, sør for Kanebogen og på Sama og bygging av fortau mellom Margrethe Jørgensens vei og Byskillet. Oppstart i 2026
- Trondenesveien nord del I. Strekningen fra der fortauet slutter i Hagebyveien i dag og fram til Trondenes kirke prosjekteres nå for bygging av fortau og gang- og sykkelvei på strekningen
- Grønnliveien – Gamle Stangnesvei: Det er planlagt fortau langs Gamle Stangnesvei fra Rødbergveien til Grønnliveien.
- Heia, Natthusveien, Vinsjveien m.fl.: Nytt fortau fra Steinveien og videre sørover.
- Kollektivknutepunkt: Etter en restart i 2025 ser man på helhetlig utvikling av nytorget, havna og kollektivknutepunktet.